Implantatinnsetting i øvre kjeve er ofte utfordrende ved manglende benvolum. Behandlingsprotokollen All on 4 overkommer disse problematiske benforholdene. Alternativet for denne pasienten var klar; for å få 12 faste tenner ble All on 4 behandlingsprotokoll valgt.
Tenner på denne pasienten ble fjernet i 2013 grunnet at de var løse og lite estetiske. Grunnet periodontal sykdom hadde tannkjøttet trukket seg tilbake og tennene var synlig lengre. I tillegg manglet pasienten tenner i bakre regioner. Pasienten ønsket først å prøve seg som protesebruker og det ble fremstilt en midlertidig protese med refusjonstakst 509. Denne refusjonstaksten gir pasienten mulighet til å fortsette med implantatbehandling med refusjon i fremtiden. Bruk av takst 511, som mange tannleger benytter, gjør at pasienten etter regelverket ikke har rett på mer refusjon for implantat.
I 2015 ønsket pasienten å gå videre med implantatinnsetting. All on 4 ble valgt som behandlingsprotokoll. Dette på grunn av lite kjeveben under bihuler, eller sinus, som det heter på fagspråket. For å overkomme problemet med lite ben under bihulene skråstiller man implantatene opp i mot nesen. Dette gjør at man kan sette inn lange implantater, som gir god innfestning i kjevebenet. Spissen på implantatet går da helt opp til det harde benet under nesen og gir god primær stabilitet for å kunne sette på en fast midlertidig bro (kan ikke tas ut av pasienten selv). I klartekst: Pasienten satte inn implantater og neste dag fikk hun tenner og kunne gå på restaurant og spise en bedre middag.
Etter fire måneders helningstid byttes den midlertidige broen med ny bro. Dette på grunn av at den faste broen må lages når tannkjøttet er skikkelig helet og man ser at alle implantatene er integrert i benet.
Pasienten fikk dekket store deler av utgiftene sine da hun hadde dokumentasjon på tidligere trekkinger.
I nedre kjeve har tennene usikker prognose og etter enighet mellom tannlege og pasient ble det valgt broløsning i denne omgang.
